innledning

1.

1814

en dagbok 200 år etter.

Med inngangen til det nye året kom også en ny tidsalder til Norge. Den skulle vise seg å bli svært omfattende, innholds- og begivenhetsrik og dessuten danne grunnlaget for vår uavhengighet og selvstendighet.  I løpet av noen få måneder i dette året ble grunnlaget for det moderne Norge lagt og gitt.

I vel 400 år hadde Norge til da vært i union med Danmark, men som følge av danskenes valg av side til Napoleon under den franske revolusjon, samt Napoleons nederlag i det avgjørende slaget ved Leipzig i oktober 1813, ble Danmark, i en fredsavtale undertegnet i Kiel 14. januar, av de europeiske supermaktene Russland, England, Prøyssen og Østerrike tvunget til å avstå Norge til Sverige ved den svenske kongen.

Ikke siden Norges mannlige kongstamme var utdødd i 1319 hadde landet vært et selvstendig land uavhengig og fritt.  I år 1319 kom vi i en personalunion med Sverige. I 1397 opprettes Kalmarunionen som skal være et felles monarki mellom Danmark, Sverige og Norge. Sverige var tidlig utilfreds med ordningen og etter at kong Christoffer av Bayern (konge 1442-48) døde i 1448 blusset det opp opprør.
Dette førte til at svenskene trakk seg ut av unionen og valgte sin egen Karl Knutsson Bonde til ny konge.  Også innen det norske riksrådet var det uenighet og splittelse i synet på hvilken side man nå skulle velge.  Høsten 1449 hyllet deler av riksrådet den svenske Karl Knutsson Bonde som ny konge i Norge i Nidaros domkirke.  Sommeren 1450 ruster så den danske konge, kong Christian I opp en stor flåte og seiler til Norge for å få svenskekongen avsatt og seg selv nyvalgt. Så sommeren 1450 valgte det norske riksrådet Christian I til ny konge istedet og svenskene måtte rømme landet.


Norge var ved inngangen til det nye året et ganske utmagret og avkreftet folk.  Inntil nå hadde landet vært styrt av danske konger i København og en utsendt stattholder i Norge.  Selv om mange større trelasthandlere hadde gjort gode penger på salg og trafikk til utlandet pga krigen var året 1813 et nødsår og viste også et land i krise. Skillet mellom fattig og rik er stort. Blandt de velstående finner vi trelasthandlere, kjøpmenn, embedsmenn, prester og storbønder. Det er bøndene, arbeidsfolket, gårdsarbeidere og tjenestefolk som tilhører den andre gruppen.

Som følge av urolighetene ute i Europa så en her til lands muligheten av å løsrive seg og danne et eget rike og med en egen statsforfatning.  Den ledende og mest fremtredende person i Norge gjennom hele det første halvår var stattholderen, den danske arveprins Christian Frederik.

I Norge var universitetet kommet i 1811 og i 1813 kom en norsk avdeling av Rigsbanken.  I desember 1813 sendte stattholderen ut en innbydelse til 72 fremtredende menn i landet om å delta under det som i ettertid er blitt kjent som "det store bankmøtet i Christiania" og som ble avsluttet 5. januar.  En av de 72 som deltok på møtet het Johan Gude fra Moss. Han var bror til overkrigskommissær Hans Angel Gude som senere ble myrdet på Thorsø herregård onsdag den 26. oktober 1814 under det 1ste overordentlige stortings sammenkallelse og deres forhandlinger med Sverige.

Ved forordningen om pengevesenet av 5. januar 1813 var det fastsatt som bankbestyrernes "hellige plikt å våke over, at de under deres tilsyn udtedte Rigsbanksedler Credit ikke ble svekket og at der aldri ble utferdiget en større sum end den bestemte sum."  Det opprettes en norsk avdeling av Rigsbanken i Christiania. Disse har fått monopol som statsbank og i ledelsesen sitter to mann, Rosenkrantz og med tiden støttet av David Thrane.

I 1814 ble det altså to banker som kom til å spille avgjørende roller og siden danne grunnlaget for det
som senere skulle bli til Norges Bank. Det var Rigsbanken og "Norges Priivate Laane- og Disconto-Indretning".  Den siste kom til å få hovedkontorer i Akershus, Trondheim, Bergen og Kristiansand.
Direktør for Riksbanken var senere statsråd Rosenkranz.  Han fikk også senere en medansatt i David Thrane (far til Marcus Thrane).  Direktører for LaaneCassen ble utnevnt tidl. stiftamtmann E. Thygesson, Jacob Aall, Peder Anker, Wedel Jarlsberg, Carsten Tank m.fl.

Dette er historien om frigjøringsåret 1814, kampen for uavhengigheten og selvstendigheten, fundamentet grunnloven, unionen med Sverige, samt noen uoppklarte mordmysterier.

noen av de i månedskifte  februar-mars 

600 bortkomne 50 Rigsbankdalerne sedlene

i 1814 (såkalte stattholderbevisene)