1814: Onsdag 26. oktober
Christiana
Denne dagen har stortingsrepresentantene etter svenskenes mening sittet altfor lenge og justert grunnloven etter de nye forholdene.
Siden det overordentlige stortinget åpnet den 7. Oktober i Christiania var meget skjedd siden jubeldagene på Eidsvoll seks måneder tidligere.
I slutten av juli rykket en armada med svenske fartøy og soldater over grensen nær Halden og etter et par ukers krigføring våpenhvileavtalen ved konvensjonen til Moss 14. August. Den svenske tronarving, tidligere general for Napoleon Bonaparte, har sammen med sine tropper sittet hele september og nå begynte det å bli kaldt og det kostet.
fast i Østfold. De ventet utålmodige på at de ferske norske politikerne (noen gjenvalgte fra Eidsvoll, noen nye) skulle fullføre de nødvendige grunnlovsendringene og se å få hyllet svenskekongen som sin nye konge.
Nå er tålmodigheten til Sverige i ferd med å ta slutt og nettopp denne dagen, onsdag 26. Oktober 1814 sendte svenskene en spion fra Christiania ned til Fredriksvern der den avtroppende unge danske arveprins, Christian Fredrik, har befunnet seg i lengre tid ventende på den danske brigg "Bornholm" skulle komme fra Danmark. Skipet var ankommet noen dager før og denne regntunge høstkvelden kom nordavinden og med den seilte briggen ut Oslofjorden for aller siste gang. Salutt fyrt av før ex-kongens avreise kunne høtes milevis omkring og også over på den andre siden av fjorden.
Med daneskenes farvel var den siste reelle trussel borte og stortinget kunne hylle den svenske kongen, Carl 13, til ny konge også i Norge. Christiania for å debattere og diskutere ordlyden i paragrafene om bl.a. nøytraliseringsretten og Kongens makt over de militære styrkene begynner de svenske kommisjonærene, etter ordre fra den nye svenske tronarving, Carl Johan Bernadotte (tidlige general for Napoleon). Disse var i ferd med å bli utålmodige. Stortingsmennene høsten 1814 hadde det ikke travelt og tok seg god tid med grunnlovsjusteringene, paragraf for paragraf. Etter ca. 2-3 ukers forhandlinger hadde de ikke rukket lenger enn til $ 25 av $ 115.
Uthalingen kostet den svenske kongen, hans tronarving og de mange soldatene og småfrøs innkvartert ved ulike steder i Østfold. På Thorsø herregård lå den 12 mann sterke husartroppen og avventet ordre.
Svenskene var blitt svært utålmodige og forlangte at de nå måtte bli ferdige med kongevalget. Samme dag ble det fra Christiania sendt ut en svensk offiser til Fredriksvern festning ved Sravern for å holde øye med danske Christian Frederik (som hadde ventet i 14 dager på rett vindforhold) og denne dagen var det ankommet en dansk brigg for å hente ham. Til stor salutt, hornmusikk og bål fra vardene var det lett for svenskene å høre at endelig var danskekongen reist fra Norge.
Nå var det bare om å gjøre stortingsmennene skremte så det hele kunne avsluttes. Man tok ikke sjansen på en reprise fra august 1502. (Se Knut Alvsson Tre Roser).
Den svenske deputasjonen begynte å bli kalde, lengte hjem osv. Dermed så ikke den svenske konge, gamle Carl 13 og adoptivsønn C. J. Bernadotte, Kravet fra det svenske komgehuset var umiddelbar anerkjennelse av kong Carl 13. som ny konge også i Norge. Dette måtte man gjennom og stortinget visste å bruke tiden på forhandlinger.
Dagen før hadde vært en heftig dag på stortinget med mye meningsutveksling av alle slag. Og man hadde ikke kommet lenger enn gjennomgåelse av to paragrafer §§ 25 og 75. I grunnloven av 17. mai hadde kongen full makt over de militære styrkene. Nå hadde stortinget vingeklippet innholdet og makteutøvelsen i denne paragrafen ved å tilføye at kongen måtte ha stortingets samtykke før styrkene ble brukt.
Dette vakte selvsagt kongens berettigede harme og situasjonen var nå meget anspent.
Halden
Ved sitt hovedkvarter nær Fredriksten festning sitter en svært arg og utålmodig kronprins og venter at stortinget skal avslutte sine forhandlinger.
De siste meddelsene fra kommissærene hadde gjort ham svært harm og han skriver til de svenske kommissærene:
"Hvis de urostifterne som har gjort et slikt forslag ikke oppgir sin forvillelse eller sine forbryterske hensikter, skal De erklære at kongen holder seg til Eidsvollsgrunnloven i alt som gjelder hæren og at han godkjenner denne artikkel men forbeholder seg å gjøre rettelser på første storting. Innen jeg setter meg i bevegelse trenger jeg mere bestemte opplysninger om personer og forhold. Det er derfor nødvendig at en av Dem mine herrer straks innfinner seg hos meg.
Nå settes plan B i verk og til Thorsø sendes bud om å iverksette planen. Dette skulle få stortingsmennene til å bli fortere ferdig med kongevalget.
Fredrikstad
Godseier Gude forsvunnet på egen gård!
Denne dagen satte nordavinden inn og med den seilte den danske brigg "Bornholm" mot Danmark med kongen som hadde ofret alt for Norge.
Nå lå alt til rette for å sette eskadronen på Thorsø i bevegelse.
Denne mørke regntunge kvelden tilbrakte godseieren og den svenske løytnant Barch, med et sjakkspill. Like før kl. 19.00 blir godseier Gude hentet av en av de svenske soldatene som angivelige skulle ha stjålet fra åkeren. Gude tok ned sitt gevær, tok på støvlene 8g siden så ingen noe mer til han.
hølet ned og litt etter kl.
Eieren av godset, overkrigskommissær H. A. Gude, var en tid ansatt ved tollkontoret i København. Han hadde vært dansk-norsk konsul i Sevilla og med sine 43 år var han en streng og hard mann.
Han hadde tidligere vært elev ved den matematiske militære skole i Christiania. Etter oppholdet i Spania, reiser han til København hvor han åpner en engrosforretning sammen med den styrtrike Jeppe Prætorius, hvor de åpner et stort grossererhus sammen. Snart har Gude tjent så mye penger at han i 1810 reiser til Norge, kjøper Thorsø herregård for 80.000 rdl og gifter seg med Karen Gude. De får 6 barn sammen. Godseieren som er en pro-Danmark venn har satt svært liten pris på de svenske husarenes nærvær på gården og det forekommer stadig munnhuggeri dem imellom.
 |
illustrasjon fra Nordisk Kriminalkrønike 1976
|
Det eneste man i første omgang hadde lagt merke til var et skrik som antok å komme ute fra tunet eller fra den nord-østre fløy av gården. Først trodde man skriket stammet fra en skjære, siden kom man til at skriket nok kom fra godseieren og teorien gikk ut på at han under påskudd av at det var observert tyver ute på potetåkeren av en av husarene ble lokket ut av huset for straks å bli overfalt og deretter slept gjennom gangen og inn på grevens kammer. Om han alt var tatt av dage eller om dette skjer etterhvert er høyst usikkert og nå umulig å kunne bevise. Men kort etter kommer husaren og skredderen
Jacobsson. Han besørget omhyggelig innpakningen av den overfalte og sydde ham inn i et par strielakener som var forsvunnet fra gården et par uker tidligere. Senere ble liket lempet ut gjennom vinduet fra grevens kammer og tatt imot av et par husarer til hest. De frakter liket ned til sjøen der tre andre soldater tar imot. De finner to tunge stener og binder fast til hver ende av liket, ror ut på kilen og dumper liket.
Da mange av de 30-40 tjenestefolkene som oppholdt seg på gården på denne tiden tilbød seg å hj
elpe til å lete etter godseieren, ble de først nektet dette av den svenske greven som mente at det var deres plikt som soldater å utføre dette oppdraget. Det hjalp ikke hvor mye enn gårdsforsvalter Engelhardt instisterte på at det var hans plikt å sette igang leteaksjonene .og det uten innblanding fra noen andre på gården.
Og det ble som greven hadde sagt og denne første avgjørende kvelden
Gude forsvant ble alle tenkelige spor fjernet og i fred og mak kunne de rydde opp ordne opp i saken, slette spor osv.
Klokken var litt over sju om aftenen da det hørtes et skrik fra nordøstenden på huset. Utenfor blåste fælt og man trodde først det var lyden fra skjære. Men også hundene begynte å gjø.
Dette hendte like etter at godseieren hadde vært inne og snakket med gårdsforvalteren
Engelhardt og diskutert med ham morgendagens gjøremål.
Gude blir av en av de svenske soldatene under påskud av at det har vært hørt lyder fra åkeren og som kunne være tyver henter
Gude sitt gevær og følger husaren ut mot tunet. Her blir han overflt og slått ned for deretter å bli bært inn på Grevens kammer (rommet til den svenske løytnanten og kornetten) og her blir han endelig drept og deretter skrider skredderen Jacobssen til, pakker inn liket i et linpless og syr det hele sammen. Så blir det innpakkede liket løfet ut gjennom vinduet hvor en annen husar venter med ekstra hest før det fraktes like ned til bryggen og vannet.
Alt dette skjer i løpet av kort tid og uten å bli forstyrret av noen av de som oppholdt seg gården. De svenske soldatene veksler hele tiden på å oppholde seg der de fleste gårdsarbeiderne sitter i drengestuen i den hensikt å forvirre.
Fra bryggen løftes "pakken" ombord i den lille prammen og tre husarer ror ut på kilen og dumper liket. Kort etter ror de tilbake, fortøyer prammen og vender tilbake til gården.
Samme kveld "mister" den svenske løytnant. grev
Nils Anton Barch en signetring i gull med blå sten i midten på bryggen. Denne blir funnet igjen dagen etter av en gårdsarbeider.
 |
Husaremes ankomst
ill: I. Bruu
gjengitt med tillatelse av forfatters etterkommere |
Denne sak har frem til vår tid i moderne tids norske kriminalhistorie stått beskrevet som et uoppklart mord og ingen ble noengang tiltalt, siktet eller dømt for ugjerningen til tross for at sporene pekte tydelig i retning av den svenske troppen.
Handlingen var ment å skremme stortingsmennene og true de til å føye seg etter svenskene og den svenske konge,
Carl XIII.
Og det virket. I løpet av de nærmeste dagene gikk grunnlovsgjennomgangen i svært rask hastighet og det varte ikke mange dager før de var ferdige.
Gude inspiserer kornåkeren.
 |
Thorsø.mordet i 1814 |
 |
| Attakket på godseieren |
Stavern
I ca. 14 dager hadde prins
Christian og hans nærmeste krets oppholdt seg ombord på en norsk brigg "Allaert". I påvente av de rette vindforhold hadde de ligget utenfor Fredriksvern ved Stavern. Et par dager før hadde en dansk brigg (Bornholm) kommet til Stavern for å hente prinsen. De er avvikende opplysninger hva gjelder eksakt dato for ex-kongens avreise, offisielt hevdes det at den 26. oktober satte nordavinden inn og med den heiste man segl ombord på briggen og satte kursen mot Danmark.
De forlot Norge 28. oktober 1814.
Vi drøyern et par dager.........
