onsdag 26. februar 2025

7. November

Mandag 7. november





Christiania



En deputasjon av stortingsrepresentanter med den svenskvennlige grev Wedel i spissen ankommer den svenske tronarvingen Carl Johans hovedkvarter i Fredrikshald ( = Halden ). Deputasjonen meddeler Carl Johan at stortinget 4. november 1814 har valgt kong Carl 13 av Sverige til norsk konge.  Her under navnet Karl 2.

I en kort tale priser grev Wedel den nå opprunne lykkelig tid da nordmenn og svensker kan kappes som brødre om å vise en felles fader lydighet, troskap og hengivenhet.





Fredrikstad


1ste avhør på Thorsø



Som følge av den savnedes bror, Johann Gude på Moss og hans brev av 3. november til sorenskriveren i denne anledning,  sendte sorenskriveren i Tune, Mogens Winsnes sin fullmektig, cand. jur. Lars Smith Ebbell ut til Thorsø herregård denne dag for å holde de første avhør på gården.

Avhørene var ment å pågå i dagene fra og med 7. november og vare frem til 9. november.  Tilstede under de innledende avhørene var både den mystiske nordmannen "Adolf Lund",  samt alle de øvrige innkvarterte 12 svenske husarene, som spøkte og lo under vitneutsagnene. 

Den unge Ebbell avhørte denne dagen enken fru Karen Gude, gårdsforvalter Eylert Engelhardt, samt de fleste gårdsarbeidere og tjenestefolk som hadde sitt arbeid på Thorsø. Pga de svenske soldatenes nærvær der de spøkte og lo under vitneprovene, var det flere av vitnene som var engstelige og ikke turde si alt hva de kunne av frykt for represalier.

Først dagen etter den 8. november skulle husarene forklare seg, men allerede før avhøret skulle begynne var de forsvunnet fra gården, angivelig for å eskortere Carl Johan til Christiania. Dermed hevet sorenskriverfullmektigen rettsmøtet og forlot Thorsø.

Det kom svært lite av interesse frem under første forhør som må betegnes som svært mangelfullt.

Ytterlig 3 måneder går uten antydning til nye undersøkelser fra myndighetenes side. Fru Gude hadde etter første forhør latt kunngjøre på kirkebakken at hun ville gi 1 000 riksdaler til den som kunne finne hennes manns drapsmann. Hun gjentok denne kunngjørelse 16. januar 1815 i Den Norske Rikstidende. Belønningen ble nå satt til 1 000 riksbankdaler N.B., da de gamle papirdalerne var blitt lite verdt.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar