17. mai

Tirsdag 17. mai

Eidsvold

Kongevalget 1.

Den nyvalgte konge Christian Frederik
(n. konge 17. mai - 10. okt. 1814)

Allerede den 16. mai var grunnloven ferdig, men den ble ikke undertegnet før den 18. mai. Den 17. mai var først og fremst viet kongevalget.

Forsamlingen valgte enstemmig Christian Frederik til konge. I offisielle dokumenter førte han deretter tittelen: "Vi, Christian Frederik, af Guds nåde og efter rigets konstitution, prins til Danmark, hertug til Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg".  Og i kirkebønnen for kongen og hans hus ble der også bedt for den femårige kronprins Frederik nede i Danmark - den senere Frederik 7., som i overensstemmelse med sin fars siste vilje ga Danmark en fri forfatning i 1848.

Nå var Christian Frederik lovlig valgt til konge i Norge. Dog var der representanter som ikke følte seg like overbevist om at dette var et klokt valgt. Representanten Omsen hadde betenkeligheter og mente kongevalget burde utsettes enten til Norge ville få fred, eller til enten Danmark eller Russland eller England erkjente Norges uavhengighet eller til neste Storting.

Omsen:

"Om det end var tillatt at lukke Øinene for Fædrenelandets indvortes og udvortes kritiske Stilling, saa burde vi dog neppe med et overilet Valg udsætte enten Nationen eller vor tilkommende Konge for den Fare at compromitteres."

Men andre viktige representanter som f. eks. sorenskriver Falsen uttalte:

"Nei! Lader os stille vore Forfædres Exempler for Øinene og erindre, at Kraft, Mod og Enighed overvinde alle Vanskeligheder! Lader os erindre, hvad vi ere vort Fædreneland, vor Ære, os selv og vore Efterkommere skyldige! Lader os ikke handle saaledes at vore Børn og Børnebørn skulde forbande vort Minde! - Gjennom Opofrelser og Farer skulle vi maaske kæmpe os frem til det store Maal, men herlig vil Lønnen være, og stort vil vort Navn blive i Historiens Aarbøger!"

Etter dagen før å ha vedtatt en renskrevet utgave av Grunnloven, samles riksforsamlingens medlemmer for å velge prins Christian Frederik til norsk konge. Tollprokurør Omsen prøver på vegne av unionspartiet å få kongevalget utsatt, men utsettelsesforslaget avvises av selvstendighetspartiet og blir ikke engang tatt opp til votering.

Peder Anker nekter som førstevoterende å ta del i kongevalget. Den utenrikspolitiske situasjonen er – hevder han - så uklar at det er best å utsette valget. Riksforsamlingens president, Georg Sverdrup, erklærer imidlertid at ingen representant har rett til å nekte å ta del i kongevalget. Riksforsamlingen vedtar deretter enstemmig å tilby Christian Frederik Norges trone.

16 av representantene erklærer imidlertid under stemmegivningen at de helst hadde sett kongevalget utsatt.

Professor Sverdrup grep ordet:

«Reist er altsaa inden Norges Enemærker Norges gamle Kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge. At den Viisdom og Kraft, der prydede Hine, vort Hedenolds store Konger, ogsaa maae besjæle den Fyrste, vi, Norges frie Mænd, overeensstemmende med hele Folkets Ønske, af Taknemmelighed og Erkjendtlighet i Dag eenstemmigen have valgt, er et Ønske, som sikkerligen enhver Norges ægte Søn med mig nærer. Gud bevare gamle Norge!»Den siste setningen i Sverdrups tale ble så gjentatt av alle de tilstedeværende.