Torsdag 19. mai
Kongevalget.
Da Christian Magnus Falsens forslag om at riksforsamlingen skulle oppløses så snart Grunnloven var vedtatt og Kongen valgt, ble tatt opp til behandling, grep kammerherre Løvenskiold ordet. Han avviste forslaget og poengterte at det ville være uansvarlig å erklære Norge som et selvstendig kongedømme uten å kjenne den utenrikspolitiske situasjonen.
Etter innlegg fra Nicolai Wergeland og grev Wedel i samme retning så det ut til at unionspartiet skulle vinne avstemningen. Da reiste representanten Jonas Rein seg og holdt en følelsesladet tale der han avviste at hevdelsen av landets selvstendighet skulle være avhengig av den utenrikspolitiske situasjonen.
Klokken elleve om formiddagen er alle utsendingene til riksforsamlingen samlet i møtesalen. Omgitt av sine adjutanter og statens høyeste embetsmenn toger prins Christian Frederik inn blant de folkevalgte. I en kort tale erklærer han at han mottar tronen som en gave fra folket, og han sverger å styre i samsvar med konstitusjonen og landets lover.
Etter at grunnloven av 17. mai 1814 hadde fastsatt at Regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd, og bestå av minst fem medlemmer, ble dette stadfestet ved kongelig resolusjon av 19. mai 1814. Kongen førte selv forsetet ved Statsrådets møter. Ved kongens fravær var det forutsatt at eldste statsråd ledet møtene. Embetet som Statsrådets sekretær ble fra nå betegnet som statssekretær.
Etter at grunnloven av 17. mai 1814 hadde fastsatt at Regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd, og bestå av minst fem medlemmer, ble dette stadfestet ved kongelig resolusjon av 19. mai 1814. Kongen førte selv forsetet ved Statsrådets møter. Ved kongens fravær var det forutsatt at eldste statsråd ledet møtene. Embetet som Statsrådets sekretær ble fra nå betegnet som statssekretær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar