Tirsdag 25. oktober
Christiana
Tinget arbeider grundig med
gjennomgåelsen av grundloven.
På stortinget går det langsomt med gjennomgangen av grunnloven. Først 25. oktober begynner de å t ta fatt på grunnloven. De første paragrafene som ble diskutert var §§ 25 og 75, deretter skulle de behandle § for §.
Enstemmig vedtar det overordentlige stortinget at bare norske soldater skal være i landet i fredstid. Norske soldater skal heller ikke kunne sendes ut av landet. Kun dersom det bryter ut krig, skal svenske tropper kunne sendes til Norge, eller norske til Sverige.
Kjennetegnet på en suveren stat er at den har militær kontroll over sitt eget territorium. Vedtaket representerer derfor en viktig hevdelse av norsk selvstendighet.
Med 70 mot 7 stemmer vedtar stortinget samme dag at grunnlovens paragraf 75 L om naturaliseringsretten ikke skal endres. Vedtaket innebærer at kun stortinget – og ikke svenskekongen – kan gi utlendinger norsk statsborgerskap og dermed adgang til embeter i landet.
Sødermann sto opp og erklærte: "Norsk mann på norsk storthing taler Norges sak. Svensk mann på svensk Riksdag Sveriges."
Det ble en varm stridsdag på stortinget og de beslutninger som ble tatt vakte ualminnelig stor harme hos svenskene. I et brev fra kommissærene til Carl Johan skrev de:
"Redsel ut til å være det eneste virkemiddel som ser ut til å påvirke stortingsmennenes adferd. Av redsel for krig har de gått med på foreningen, av redsel for å miste velgere forsøker de nå å stramme vilkårene."
Sødermann sto opp og erklærte: "Norsk mann på norsk storthing taler Norges sak. Svensk mann på svensk Riksdag Sveriges."
Det ble en varm stridsdag på stortinget og de beslutninger som ble tatt vakte ualminnelig stor harme hos svenskene. I et brev fra kommissærene til Carl Johan skrev de:
"Redsel ut til å være det eneste virkemiddel som ser ut til å påvirke stortingsmennenes adferd. Av redsel for krig har de gått med på foreningen, av redsel for å miste velgere forsøker de nå å stramme vilkårene."
 |
| fra stortinget |
Fredrikstad
Den 12 mann sterke svenske troppen av Mørners husarregiment som var innkvartert på Thorsø herregård begynte nå forberedelsene til det som var nær forestående. Nå ventet de bare på selve ordren som kom med en svensk militær budbringer.
Laken av strie var blitt stjålet eller fjernet fra gården noen uker før og vinduslemmen ut fra grevens kammer var slått ut. Det var en enkel sak for så mange mann å lempe liket ut av vinduet over på hesteryggen og fraktet ned til kilen like nedenfor for derfra å benytte en pram til å ro ut på kilen og endelig senke liket.
Planene skulle settes i verk påfølgende dag.
Laken av strie var blitt stjålet eller fjernet fra gården noen uker før og vinduslemmen ut fra grevens kammer var slått ut. Det var en enkel sak for så mange mann å lempe liket ut av vinduet over på hesteryggen og fraktet ned til kilen like nedenfor for derfra å benytte en pram til å ro ut på kilen og endelig senke liket.
Planene skulle settes i verk påfølgende dag.
 |
| St. Hallvard og St. Erik |
 |
| Husarene malt av S. Røise
Troppen som oppholdt seg på Thorsø høsten 1814 tilhørte det Mørnerske Husaeskadron og talte tilsammen 12 mann. I spissen for troppen sto løytnant og greve Nils Anton Barch (25) og hans nestkommanderende, kornett Bertil Ståle.
Forøvrig besto troppen av de menige husarene: Johan Hjewert (23), Leonard Hornemann (29), Munkberk (20), Anders Lydell (34), Anders Kornwitz (22), Oluf Rundquist (22), Bøkmann (23), skredder Jacobssen (32), Coursell (19) og Schiødt (19). I tillegg befant det seg en sivil nordmann Adolf Lund seg på gården.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar