22. oktober

Lørdag 22. oktober

Christiania

På stortinget ble det vedtatt med 60 mot 18 stemmer at man skulle vente med å godkjenne Christian Frederiks tronfrasigelse til foreningsspørsmålet var avgjort.

Halden

I sitt hovedkvarter ved Fredriksten festning sitter en utålmodig svensk kronprins og brenner etter å få en ende på stortinget.

I et utdrag av brev til sine kommissærer av denne dag skriver kronprinsen:

"Jeg hører med stor glede at foreningen mellom de to riker er besluttet, men jeg legger ikke dølsmål på at jeg hadde likt det enda bedre om denne beslutningen straks var blitt fulgt av erkjennelse av kongen".

Ha ba kommissærene gjøre alt hva de kunne for å få sakene iorden; minnet dem om at stormaktene som nå var samlet i Wien, var misfornøyd med utsettelsen, og særlig pekte han på at krigstilstanden ikke var slutt før stortinget hadde hyllet kongen.

Han hadde gode grunner for å mase på. Det kostet den svenske stat 30 000 riksdaler daglig å holde troppene i Norge og statskassen var ikke akkurat overfylt. 

Denne dag skriver han et brev til Sveriges utenriksminister Engstrøm og ber om kongens tillatelse til å oppløse stortinget. I brevet skriver han...:

"Jeg tror at det ville være av den største interesse å forkorte denne forsamlings tilværelse og endog utsette til et senere tidspunkt de spørsmål som vedrører rikets styrelse. I et øyeblikk da fremgangen for vår politikk avhenger av den større eller mindre enighet som kan råde mellom stormaktene,* er det ytterst viktig for oss å vise at foreningen er gjennomført ved folkets enstemmige vilje."