Onsdag 27. juli
Hvaler
Svenske styrker befester Hvaler.
Allerede dagen før, den 26. juli hadde ilandsstigningstroppene til general Mørner gått ombord i landgangsfartøyene og satte ursen mot Tjurholmen utenfor Dynekilen sammen med skjærgårdsflåten og orlogsflåten. Men vinden løyet, og om kvelden måtte hele eskadronen kaste anker. Dette ble lagt merke til av et par av matrosene ombord på de norske kanonsluppene ved at de så det blinke i de svenske kanoner, rifler og sverd. Puke sendte nå løytnant Ostermann med brev til Fasting, om å overgi seg til sin "rette herre og konge".
Etter å ha mottatt telegrafisk tillatelse fra Christian Frederik beslutter øverstkommanderende for den norske flåte, kommandørkaptein Thomas Fasting, å trekke den norske flåten tilbake fra Hvaler fremfor å ta opp kampen med den overlegne svenske orlogsflåten. Svenske styrker besetter deretter Hvaler.
Etter å ha mottatt telegrafisk tillatelse fra Christian Frederik beslutter øverstkommanderende for den norske flåte, kommandørkaptein Thomas Fasting, å trekke den norske flåten tilbake fra Hvaler fremfor å ta opp kampen med den overlegne svenske orlogsflåten. Svenske styrker besetter deretter Hvaler.
Med besettelsen av Hvaler er i realiteten krigen brutt ut mellom Norge og Sverige. Og det er klart at stormaktsdelegasjonens forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten mellom de to landene har vært mislykket.
Da den svenske flåten kom til Hvaler om morgenen var de norske kanonbåtene allerede forsvunnet og svenskene kunne i ro og mak.
Samme dag mottok major Butenschøn følgende ordre fra sin hærfører og øverstkommanderende, me generalløytnant Staffeldt:
"Hr. Majoren har på det nøyeste å la patruljere langs kysten ved Singelfjorden etc., på det at jeg, om fienden skulle foreta seg noensomhelst bevegelse, i tide derom erholde melding. Likeledes ville De utstille, på det at jeg likeledes kan erholde Melding om mulige foretatte bevegelser i sjøen.
Staffeldt skriver videre til Christian Frederik og informerer ham om at kaptein Fasting aktet å trekke seg tilbake med roflotillen fra Hvalerøyene og at brigadens høyre flanke derved ble blottet. Han spør derfor sin konge om Svinesunds forsvar kan våges?
Meldingen om erobringen løp til Christiania og ble kjent samme dag. I et skriv fra Pavels datert 27. juli beretter han at Fasting har rømt Hvalerøyene og trukket seg utover Oslofjorden.
Major Mørner og offiserene tok nå inn på prestegården og nabogården Kjølbu på Kirkeøy, mens soldatene slo seg ned på den sletta de norske fotsoldatene tidligere hadde benyttet som øvingsplass.
Da den svenske flåten kom til Hvaler om morgenen var de norske kanonbåtene allerede forsvunnet og svenskene kunne i ro og mak.
Samme dag mottok major Butenschøn følgende ordre fra sin hærfører og øverstkommanderende, me generalløytnant Staffeldt:
"Hr. Majoren har på det nøyeste å la patruljere langs kysten ved Singelfjorden etc., på det at jeg, om fienden skulle foreta seg noensomhelst bevegelse, i tide derom erholde melding. Likeledes ville De utstille, på det at jeg likeledes kan erholde Melding om mulige foretatte bevegelser i sjøen.
Staffeldt skriver videre til Christian Frederik og informerer ham om at kaptein Fasting aktet å trekke seg tilbake med roflotillen fra Hvalerøyene og at brigadens høyre flanke derved ble blottet. Han spør derfor sin konge om Svinesunds forsvar kan våges?
Meldingen om erobringen løp til Christiania og ble kjent samme dag. I et skriv fra Pavels datert 27. juli beretter han at Fasting har rømt Hvalerøyene og trukket seg utover Oslofjorden.
Major Mørner og offiserene tok nå inn på prestegården og nabogården Kjølbu på Kirkeøy, mens soldatene slo seg ned på den sletta de norske fotsoldatene tidligere hadde benyttet som øvingsplass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar