onsdag 26. februar 2025

19. desember nye falske sedler

Mandag 19. desember





Kristiansand






Denne dag advarer Kristiansands politikammer i avertissement samme dag mot falske 50 Rbd., hvorav adskillige skulle være i omløp.

Direktør for den norske avdeling av RigsBanken var siden oppstart i 1813 Marcus Rosenkrantz. Den 15. juni samme år ble David Thrane valgt som medbestyrer. Etter at Riksforsamlingens bestelemmelse hadde banken nå endret navn til Norges midlertidige Riksbank og det var i tillegg til Rosenkranz og David Thrane (far til Marcus Thrane) også valgt ytterlig tre personer til direktører, Ths. Heftye, agent Jacob Nielsen og Westby Egeberg. 

14. desember

Onsdag 14. desember




Stockholm



Stortingets deputasjon mottas offisielt i den svenske
Rikssalen av kong Carl 13. på Stockholm slott.





Stortingets deputasjon til den nyvalgte unionskongen Carl XIII blir offisielt mottatt i Rikssalen på Stockholm slott. Salen er fylt av 1500 tilskuere. Det diplomatiske korps er samlet på en balkong. Pompøs musikk høres, dørene åpnes, og kongen skrider inn omgitt av sitt hoff og sin livvakt.

Nordmennenes ordfører sorenskriver Christie holder en kort tale der han fremhever at det norske folk i kongen venter seg en god fader som vil beskytte dets rettigheter. I sin svartale lover kong Carl XIII å styre Norge etter landets grunnlov.

10. desember

Lørdag 10. desember












10. desember fikk sorenskriver Winsnes kgl. bevilling til som skifteforvalter at utstede proklama i Gudes bo.

26. november

Lørdag 26. november


Christiania


Stortinget oppløses
av kronprinsen.





Kronprins Carl Johan og prins Oscar ankommer Stortinget geleidet av et stort følge. Katedralskolen i Christiania, der Stortinget er samlet, er opplyst med fargede lysekroner, lamper og lampetter. Galleriet er fylt av skuelystne.

I oppløsningstalen formaner Carl Johan stortingsrepresentantene til troskap mot kongen og unionen.

I sin svartale betoner stortingspresident Christie at det etter inngåelsen av unionen nå er opp til kongen å vinne folkets tillit og kjærlighet.



25. november

Fredag 25. november




Christiania




Nærmer bestemmelser om
det første ordinære storting 1815.



Denne dag besluttet stortinget at det 1ste ordentlige storting skulle tre sammen første sognedag i juli 1815. Dette storting sammentrådte 1. juli 1815, ble åpnet av stattholder, grev Essen 5. juli, oppløst av kronprinsregenten 6. juli 1816.

Under det 1ste ordentlige storting møtte Østfoldrepresentanten Peter Hount på ny som valgmann for sitt distrikt. Oppholdet ble imidlertid av kort varighet for den 17. juli 1815 døde han brått i Kristiania.

Som 2. suppleant for Østfold var valgt sorenskriver S. W. Manthey, men han døde i likhet med Hount under særdeles mystiske omgivelser og omstendigheter 12. juli 1815 i Vestfold, trolig som følge av sine oppdagelser som formann i granskingskommisjonen som skulle foreta undersøkelser i forhold til forsvinningen til Gude den 26. oktober 1814.





23. November

Onsdag 23. november



Christiania




Stortinger vedtar å trykke mer penger.



Stortinget vedtar at ingen nye pengesedler må trykkes utover de 14 millioner riksbankdaler Riksforsamlingen på Eidsvoll gav regjeringen fullmakt til å utstede.

Samtidig får regjeringen fullmakt til å oppta et statslån på 2 millioner riksbankdaler.

Fullmakten til å oppta et statslån er en følge av at regjeringen har erklært at skatteinntektene ikke vil være tilstrekkelige til å dekke statens utgifter frem til 1. juli 1815.

19. November

Lørdag 19. november



Christiania




Stortinget nærmer
seg slutten.






- Wedel, som sagdes fornærmet over ikke at være bleven Statholder, og ikke at ville
have noget Embede, har taget tiltakke med som Statsraad at staa i Spidsen for Finantserne, skriver slottsprest Claus Pavels som kommentar til gårsdagens utnevnelse av en ny norsk regjering.

For den politiske offentlighet i Christiania er det en stor overraskelse at kronprins Carl Johan ikke har besatt den nye regjeringen utelukkende med tilhengere av unionspartiet. Foruten grev Wedel selv har kun statsrådene Peder Anker og Niels Treschow markert seg som tilhengere av en union med Sverige.

18. november

Fredag 18. november




Christiania

Den nye regjering klar.



Etter at stortinget først den 20. oktober hadde vedtatt foreningen med Sverige, samt den 4. november hadde foretatt det endelige vajget av ny svensk konge skulle det notske statsråd utnevnes.  Det kom til å bestå av:


Statsminister S             Peder Anker, kammerherre
Medl. statsrådet S        Peter Motzfeldt, kaptein

Kirkedep. (1 dep.)       Niels Treschow
Justisdep. (2 dep.)        Matthias Otto Leth Sommerhjelm
Politidep. (3 dep.)        Christian Adolphs Diriks, generalpolitidirektør
Indredep. (4 dep.)        Jonas Collett
Finansdep. (5 dep.)      Grev Wedel Jarlsberg
Krigsadm. (6 dep.)       Diderik Hegermann

Vår nye regjering skulle den første tiden komme til å bestå av disse menn.

Stortinget hadde under sin gjennomgang av grunnloven fått in et par helt nye paragrafer hvorav den viktigste var at Norge skulle ha sitt eget bankvesen og at dette skulle ligge i Norge.

Først i juni 1816 bel vedtaket om opprettelse av en egen Norges Bank fattet.  Til da måtte man nøye seg med Riksbankens norske avdeling, Norges midlertidige Riksbank, offentlige oppebørseler e.l.

17. november

Torsdag 17. november





Til ny formann for den norske regjering utnevnes grev von Essen. Det vle ellers ikke gjort store endringer i regjeringen, men fra nå av skulle den norske statsministeren og hans stab ha kontorer i Stockholm.

Første statsminister ble den gamle godseier og grev H. Wedel-Jarlsbergs svigerfar, Peder Anker. Med seg på reisen fikk han selskap av juristen Christian Krogh og….


15. november

Tirsdag 15. november


Regjeringen utnevnes.



Den 15. november ble den nye regjeringen utnevnt. Alle statsrådene som var blitt utnevnt av Christian Frederik fikk beholde stillingene inn i den nye regjering.  Rosenkrantz, Sommerhjelm, Collett og Aall - men den siste trakk seg kort etter forble i regjeringen. I tillegg ble grev Wedel*s svigerfar,  kammerherre Peder Anker, valgt til norsk statsminister med sete og kontor i Stockholm. Grev Wedel ble utnevnt som finansminister. Ellers ble general Didrik Hegermann utnevnt til forsvarssjef og professor Diriks til politisjef, mens professor Christian Krogh ble tilforordnet statsrådsavdelingen i Stockholm. 

Den nye regjeringen trådte i kraft fra og med 27. november, dagen etter at det første overordentlige storting ble avsluttet. 

11. November

Fredag 11. november





Nå er unionen med Sverige vedtatt, landdistriktsrepresentanten Chr. Krogh ankom Stortinget 3. november slik at nå er der intet lenger hinder for å la Haldens utestengte representant kjøpmann William Hansen komme inn på tinget igjen og fra og med denne dag møter han opp og stortinsrepresentantene teller igjen 79 representanter, etter i flere uker å ha vært 77 og 78.
Under sitt første norske statsråd legger arveprins Carl Johan frem en fullmakt fra kong Carl XIII til på kongens vegne å ta de forholdsregler og utnevne de embets- og tjenestemenn som den inngåtte norsk-svenske unionen nødvendiggjør.

Deretter utnevner han grev Essen til kongens stattholder i Norge.

9. November

Onsdag 9. november



Fredrikstad:

Forhørets 3 dag.



Den 9. november, om morgenen reiste grev Barch og hans husarer til Sannesund hvor de skulle eskortere kronsprinsen til Christiania, hvilket administrator på forhånd ikke var underrettet om. Derfor kunne husarenes tøy ikke undersøkes, og heller ikke grevens forklaring innhentes, "hvilken Administrator dog troer, saavidt han har kunnet fornemme, ikke i ringeste Henseende ville ha været til nogen Oplysning i det omhandlende Tilfælde."Christiania



Karl Johan inntar Christiania
Christian Frederik tilbake i Århus.



Samme dag som Carl Johan, adoptivsønn av Norges nyvalgte konge Carl XIII av Sverige, holder sitt inntog i Christiania, avslutter den ulykkelige prins Christian Frederik sin dagbok for 1814.
I Århus – dit han har flyktet etter å ha blitt tvunget til å frasi seg den norske tronen - får den danske arveprinsen høre svaret på en gåte som lenge har fengslet hans fantasi:

Den 9. november fikk han vite at samme natt (17. september 1786) som han ble født, hadde avdøde statsminister Ove Høegh Guldbergs hustru drømt at en engel hadde nevnt hans navn med et persisk ord som betydde: «den lykkelige overvinner».*  Samme dag noterer han i sin dagbok:
 
- Det slog mig i aller høieste Grad; for enten har jeg forfeilet i mitt kall i denne verden, og det like før jeg fikk vite det, eller også er det forbeholdt meg å gjenvinne det jeg har tapt og kanskje lege mitt arme fedrelands sår. Gud give det, men jeg kjenner meg ikke i besittelse av de talenter og utmerkede egenskaper som en seierherre må ha.  Kanskje vil det, hvis denne røst kom fra himmelen for å forutsi min skjebne, ikke si annet enn at dette barn skal gjennomgå svære prøvelser, og at han skal overvinne seg selv, sine lidenskaper og sine laster."





Fra denne dag tiltrår Carl Johan som ny formann for den norske regjering. Han har dette vervet frem til 17. november 1814.  Etter den 17. november overlates ledelsen for den norske regjeringen av den nyutnevnte stattholder, i Norge, grev Hans Heinrich von Essen


"Den lykkelige overvinner":

Persisk:
* An piroze khåsjhbækht"
*An piroze bærendhe"

8. november

Tirsdag 8. november







Fredrikstad


2 dags forhør.


På denne andre av de tre berammede dager for forhør på Thorsø skulle fullemektig Ebbel begynne avhørene av de svenske husarene og disse skulle den 8. november forklare seg, men allerede før avhøret skulle starte på dagen var soldatene plutselig forsvunnet fra gården, angivelig for å eskortere Carl Johan til Christiania. 

Dermed avsluttet fullmektigen sitt arbeide og forlot gården.

7. November

Mandag 7. november





Christiania



En deputasjon av stortingsrepresentanter med den svenskvennlige grev Wedel i spissen ankommer den svenske tronarvingen Carl Johans hovedkvarter i Fredrikshald ( = Halden ). Deputasjonen meddeler Carl Johan at stortinget 4. november 1814 har valgt kong Carl 13 av Sverige til norsk konge.  Her under navnet Karl 2.

I en kort tale priser grev Wedel den nå opprunne lykkelig tid da nordmenn og svensker kan kappes som brødre om å vise en felles fader lydighet, troskap og hengivenhet.





Fredrikstad


1ste avhør på Thorsø



Som følge av den savnedes bror, Johann Gude på Moss og hans brev av 3. november til sorenskriveren i denne anledning,  sendte sorenskriveren i Tune, Mogens Winsnes sin fullmektig, cand. jur. Lars Smith Ebbell ut til Thorsø herregård denne dag for å holde de første avhør på gården.

Avhørene var ment å pågå i dagene fra og med 7. november og vare frem til 9. november.  Tilstede under de innledende avhørene var både den mystiske nordmannen "Adolf Lund",  samt alle de øvrige innkvarterte 12 svenske husarene, som spøkte og lo under vitneutsagnene. 

Den unge Ebbell avhørte denne dagen enken fru Karen Gude, gårdsforvalter Eylert Engelhardt, samt de fleste gårdsarbeidere og tjenestefolk som hadde sitt arbeid på Thorsø. Pga de svenske soldatenes nærvær der de spøkte og lo under vitneprovene, var det flere av vitnene som var engstelige og ikke turde si alt hva de kunne av frykt for represalier.

Først dagen etter den 8. november skulle husarene forklare seg, men allerede før avhøret skulle begynne var de forsvunnet fra gården, angivelig for å eskortere Carl Johan til Christiania. Dermed hevet sorenskriverfullmektigen rettsmøtet og forlot Thorsø.

Det kom svært lite av interesse frem under første forhør som må betegnes som svært mangelfullt.

Ytterlig 3 måneder går uten antydning til nye undersøkelser fra myndighetenes side. Fru Gude hadde etter første forhør latt kunngjøre på kirkebakken at hun ville gi 1 000 riksdaler til den som kunne finne hennes manns drapsmann. Hun gjentok denne kunngjørelse 16. januar 1815 i Den Norske Rikstidende. Belønningen ble nå satt til 1 000 riksbankdaler N.B., da de gamle papirdalerne var blitt lite verdt.




5. november

Lørdag 5. november






Stortinget sender en deputasjon på 7 mann til 
Halden for å overbringe kronprins Carl Johan 
den offisielle melding om kongevalget. 





Den 5. november ble en deputasjon på 7 mann sendt fra Storthinget for å overbringe til kronprins Carlj Johan i Halden den offisielle melding om kongevalget. I spissen for deputasjon sto formannen, grev Wedel.

I sin hilsningstale til Carl Johan ga han en svak omskrivning av kjensgjerningen da han sa "at det norske folks representanter......enstemmig hadde valgt og erkjent ....Carl 13" som norsk konge.



4. november


Torsdag 4. november




Christiania


Kong Carl 13 av Sverige
valgt av stortinget til ny konge også i Norge.



Med 43 mot 34 stemmer avviser det overordentlige storting at kongen skal ha rett til å overprøve stortingets vedtak i naturaliseringssaker ( = tildeling av statsborgerskap til utldeendinger).

Svenskekongens kommissærer – som tidligere har forsøkt å presse stortingsrepresentantene til å gi kongen vetorett i naturaliseringssaker - erklærer at de aksepterer stortingets beslutning.

Deretter velger stortinget enstemmig kong Carl 13. av Sverige til ny konge også i Norge under navnet Karl 2.  Ved å velge Carl 13. til konge – og ikke erkjenne ham som konge – hevdet stortinget Norges statlige suverenitet: Norge er en selvstendig stat som fritt tiltrer en union med Sverige basert på en felles konge.

Det forekommer noen små avvikelser hva gjelder ulike historikeres gjengivelser av stemmeutfallet under avstemmingnsresultatet av selve kongevalget, (hvor mange som brukte uttrykket "valgte", hvor mange som brukte uttrykket "erkjente",  mens de fleste av historikerne synes å være enige om at 8 av representanter brukte uttrykket "valgte og erkjente").

Et mindretall av representantene,  22 (eller 23*) skal ha brukt uttrykket "valgte og erkjente", og 49 (eller 48) brukte formen "valgte" kong Carl 13. som ny konge i Norge.  Den nye kongen, frimurernes stormester, Carl 13., var en aldrende mann og kom aldri til å sette sine føtter på norsk jord. Da han døde i 1818 ble kronprins Carl Johan Bernadotte (alias fyrsten av Ponte Corvo) kronet som ny konge i Nidarosdomen.

1. Forhør på Thorsø



Til Thorsø herregård i Fredrikstad kommer denne dag den savnede*s bror, kjøpmann Johan Gude fra Moss ut til gården for å se til sin bror. Dette fører til at amtmannen i Smålenene, major Sibbern, om hendelsen. Med hustruens samtykke ber han om at forhør straks må bli iverksatt.  Disse finner sted på gården i dagene 7. -9. november.





3. november

Onsdag 3. november




Christiania


Det overordentlige storting vedtok denne dag å godkjenne kong Christian Fredriks tronfrasigelse. Forslag om å vedta en takkeadresse til den abdiserte kongen ble derimot trukket tilbake.
Det samme ble forslaget om å reise ham et offentlig minnesmerke.


For stortingsrepresentantene er det viktig ikke å provosere svenskene ved å hedre mannen som noen måneder tidligere hadde stilt seg i spissen for det norske opprøret mot en union med Sverige. En slik provokasjon ville kunne føre til en ny krig med Sverige, noe svenskekongens kommissærer hadde truet med i en samtale med stortingspresident Christie.


Det 1ste overordentlige storting                                   
ill: S. Røise




Fredrikstad


I et brev til amtmannen i Østfold skriver den savnedes bror, kjøpmann Johan Gude, sålydes:

"Thosøe den 3die November 1814; 

Da det uaktet all anvendt Flid med ettersøkning ikke hittil har lykkedes at finne min bror, Overkrigskommissær Gude, og det synes rimeligst at han ved Mord må være tatt av dage, så er det såvel mitt som hans etterlatte kones ønske, at et Forhør måtte straks vorde optaken på gården Thosøe om denne sørgelige Begivenhet, mens ennu alle  de Folk som var til stede på gården da gjerningen er skjedd; således udbedes af hr. Amtmand og kammerråd Radich, at bemelte Forhør måtte snarest muligt bli beordret og iverksatt.

                                                                Ærbødigst
                                                   
                                                               Johann Gude"









Amtmannen beordret forhøret i skrivelse av samme dag til sorenskriveren i Tune og Vembe, kancellisekretær Mogens Winsnes, og det første forhør ble avholdt på Thorsø herregård i dagene fra 7- 9. november 1814, under ledelse av sorenskriverens fullmektig, cand. jur. Ebbell.

Fullmektigen kom dårlig forberedt til Thorsø herregård mandag 7. november for å starte de innledende avhørene. Få av vitnene turte på grunn av de svenske soldatenes nærvær ikke å si særlig av frykt for evt. represalier og det kom lite ut av disse forhørene annet enn at det var hørt et skrik fra den nord-østlige fløyen av huset ca. kl. 19.00. Men ingen observasjoner var gjort.  Det ble opplyst at fruen, Karen Gude, ved middagstider en time senere savnet sin mann og begynte å uttrykke sin bekymring for ham.

Da hun konfronterte forvalteren Engelhardt med godseierens borteblivelse ville forvalteren straks sammenkalle ansatte på gården og starte å lete etter husbonden.  Dette nektet imidlertid den svenske løytnant Barch dem på det sterkeste. Han svarte at det var hans ansvar som den øverste militære rangsperson der å besørge letingen og dermed ble det igangsatt leteaksjon der kuarn de svenske soldatene deltok.

Hele aksjonen varte bare et par timer. Deretter fikk husarene en liten dram hver seg før de gikk hver til sitt og la seg.

Da sorenskriverens fullmektig, Ebbell skal starte avhørene dagen etter er de svenske soldatene forsvunnet fra gården. Det samme er den norske sivilisten Adolph Lund.  Om den svenske troppen het det at de var reist for å eskortere Carl Johan underveis frem fra Halden til Christiania.

Ebbell bryter da forhøret og konkluderer med at det ikke var noen vitneutsagn som pekte mot svenskene og at han grunnet husarenes fravær avsluttet forhøret.  Men en ting hadde den unge Ebbell merket seg under avhørene nemlig at svenskene under hvert vitneutsagn søkte å spøke det bort. De lo av vitnene og oppførte seg flere ganger direkte truende og skremmende.

Men noe var besynderlig ifølge fullmektigen; under det første avhør hadde han merket seg at løytnanten, grev Barch, stadig satt med en bok på fanget som han tilsynelatende var svært opptatt av, men fullmektigen kunne ikke huske å ha sett ham bla i boken en eneste gang.







Stockholm



I et brev fra Stockholm slott skrev dronning Charlotta:

"Jeg er overtydd om  at sakene nu har kommet såpass langt, at nordmennene vanskelig kan dra seg tilbake; men man har vist en så stor unnfallenhet mot dem, at bare en liten del av de grundlovsforandringene som skulle bidra til foreningens gjennomførelse, er blitt godtatt. Kongen skriver gang på gang til kronprinsen og maner ham til å gjøre ende på alt dette, om ikke på annen måte så med våpenmakt; men det synes være helt uråd å kunne få ham til det, for han er av en urikkelig mildhet og lar dem gjøre alt som dem selv vil. Mot slike folk må en likevel være streng, al den stund "filantropien" rår der i landet mer enn andensteds. Men kronprinsen er desverre forferdelig smittet av frihetsideer, og en dag får han nok trege på det. Alle vennene hans ber og besverger ham, men filantropien har overtaket. Hele denne greien kommer derfor til å dra ut Gud vethvor lenge, det synes sandelig å bli en evighet."



2. november

Onsdag 2. november





Det hemmelige brevet fra
de svenske kommissærene.






Under referanse til denne dato gjengitt i Halvdan Koht: "Eidsvold 1714 - en dagbok 100 år etter" står det å lese:


Det må ha vært kvelden før at stortingspresident Christie fikk et hemmelig brev fra en av de svenske kommissærene, om at hvis ikke kongen fikk dette veto, så ville forhandlingene bli avbrutt og den svenske hæren oversvømme Norge med ild og sverd.

Stortingspresident Christie skal ha fortalt en av sine sønner om hvordan han time etter time gikk opp og ned i sin stue i den pinligste tvil om hva  han skulle gjøre; det var, har han sagt, de tungeste timene i hans liv.  Til slutt tok han og brente brevet, og så vel etter at ikke den minste rest ble levnet.


Den neste morgen gikk han til møte med kmmissærene, og intet ord, ingen mine fortalte om det som hadde hendt. Han holdt fast på sitt punkt, og i stortinget la han sin stemme mot vetoet.



se none visuta comme avristi voluto
(dersom det ikke er sant er det godt påfunnet)


Et oppkonstruert symbol basert på gamle trylleformularer, mytologi, religion, frimureri
heksagrammet med Israels flagg (ABRACADABRA) sentralt i midten.
Omgitt av

de fire årstidene,
de fire retningene,
de fire elementene
de fire årsakene

som igjen atter omkranses av

årets 12 måneder
stjernetegn,
martyrene
ved
Jesus 12 disipler
og
12 drepte sv.n. riddere

i sirkelen rundt korset

Med
Tre Segl
(drømmen om en gjenforening av de tre skandinaviske riker under felles kongedømme)
seglene representert ved nasjonalhelgenene St. Hallvard (Norge), Eirik "den hellige" Jevardsson (Sverige) og Knut den hellige (Danmark)

og
Tre Norner

navnene til de tre skjebnegudinnene Urd, Skuld og Verdandi som sitter ved Yggdrasils kilde, spinner vev og råder over menneskenes skjebne på jorden.
Urd: fortid Skuld: fremtid Verdandi: nåtid

for
Tre Rosor
kjent svensk adels- og slektsnavn
ved bl.a.
Knut Alvsson Tre Roser (drept 1502)
Eirik Sæmundsson (drept 1450)
Erik Knutsson Tre Roser (drept 1520)

och
Tre Kronor

Sveriges nasjonalsymbol


Pga de rådende omstendigheter i Norge med mange års erfaring med å bli styrt utenfra. Mange levde under svært karrige kår. Etter flere uår med dårlig vekst, minimale inntekter, var det mange som opplevde stadig både sult og tørke. Her til lands var det engang så storslagne "Norgesvældet",  som sto på høyden av sitt rike ca. på midten av 1200-tallet, etter flere hundre års understrykkelse og styring fra fremmede makter (Danmark/Sverige).  I 1814 hadde man ikke andre selvstendige institutioner enn "Norges Private Vitenskapsakademi" i Trondheim,  og det knapt tre år gamle "Universitet" i Oslo (1811).  Norge ble i all vesentlighet styrt fra København ved den danske kongen og hans stattholder i Norge.

Siden man ikke hadde hatt noe eget universitet i landet hadde de fleste av de voksne menn den gangen fått sin utdannelse i København eller ved den Militære Matematiske Skole i Christiania.

De høyeste "instanser" og/eller "hemmelige klubber" var frimurerlosjen i Oslo.  Det var her, ikke hos regjeringen eller stortinget viktige beslutninger og avgjørelser for Norges videre skjebne ble lagt.


Og siden den svenske konge Carl 13. neppe var spesielt kristen av seg, var han imidlertid stormester, opptatt av frimureri, spiritisme, nekromanti og åndemaning.

Det er av den grunn til å stille seg selv dette spørsmål:
kan dette ha vært brevet fra svenskene til sorenskriver Christie?


1. November

Tirsdag 1. november




Christiania



Det overordentlige storting vedtar tre nye paragrafer som et tillegg til Grunnloven av 17. mai 1814. Norge skal ha sin egen nasjonalbank og egne pengesedler. Et eget norsk flagg skal kunne brukes som handelsflagg. Og Norge skal bare svare for sin egen nasjonalgjeld.
De nye paragrafene har til hensikt å befeste Norges stilling som en selvstendig stat i en kommende union med Sverige.

Et forslag om å opprette et eget norsk konsulatvesen forkastes derimot med 52 mot 25 stemmer.



31. oktober

Mandag 31. oktober


Christiania



Etter det harde oppgjøret om stasjonering av utenlandske soldater i Norge og tildeling av statsborgerskap til utlendinger går arbeidet med å tilpasse den norske grunnloven til en union med Sverige hurtig unna. Den siste dagen i oktober rekker det overordentlige storting å gjennomgå de siste 70 paragrafene i grunnloven.

Et viktig markering av norsk selvstendighet er vedtaket om at alle norske lover skal utferdiges “i det norske sprog”.



30. oktober

Søndag 30. oktober




Christiania




Fra kl. 10 til kl 14 var komiteen samlet for å gjennomgå noen forslag til tilleggsparagrafer i grunnloven, samt for å overveie de svenske forslag om 25de og 26de §.





















28. oktober

Fredag 28. oktober




Christiania


Stortinget har begynt sin behandling av grunnlovsparagrafene og denne dag var de kommet til paragraf 38 og de resterende ble ferdigjort i løpet av mandag 31. oktober.  Nå gikk det unna.

Tilhengerne av selvstendighetspartiet på det ekstraordinære storting prøver å innskrenke kongens myndighet. De foreslår derfor at stortinget – og ikke kongen i Stockholm – skal utnevne landets regjering.

Også om kongens rett til å utnevne en stattholder i Norge er det strid. De ivrigste patriotene hevder at en svensk stattholder vil gjøre Norge til en provins. De krever derfor at kronprinsen skal bo i Norge som visekonge.

Med stort flertall vedtar imidlertid stortinget ikke å innskrenke kongens rett til å utnevne landets regjering. Også kravet om å erstatte stattholderen med en vicekonge avvises.



Stavern


Den 28. oktober forlater Christian Frederik Norge for siste gang. En dansk skute har kommet for å hente ham tilbake til Danmark. Denne dagen har nordavinden satt inn og med den starter overfarten tilbake til Århus på Jylland.  Han ledsages av noen få av sine nærmeste medarbeidere.



malt av Stein Røise

27. oktober

Torsdag 27. oktober



Fredrikstad:



Etter nattens søk etter godseieren ble det denne dagen nede på bryggen av en av gårdsatbeiderne funnet en signetring, en blå sten på 4 gull stolper. Ringen tilhørte den svenske løytnanten og da finneren etter å ha samrådd seg med en av husarene leverte tilbake ringen ble løytnanten svært gld, betalte finnerlønn og sa han måtte ha mistet den der kvelden før da han var ute å fisket.  


Løytnantens ring funnet.
Ill opprinnelig fra Nordisk Kriminalkrønike 1976
fargelagt av S. Røise


26. oktober - forsvinningsdagen

1814: Onsdag 26. oktober 
Christiana


Denne dagen har stortingsrepresentantene etter svenskenes mening sittet altfor lenge og justert grunnloven etter de nye forholdene.

Siden det overordentlige stortinget åpnet den 7. Oktober i Christiania var meget skjedd siden jubeldagene på Eidsvoll seks måneder tidligere.
I slutten av juli rykket en armada med svenske fartøy og soldater over grensen nær Halden og etter et par ukers krigføring  våpenhvileavtalen ved konvensjonen til Moss 14. August. Den svenske tronarving, tidligere general for Napoleon Bonaparte, har sammen med sine tropper sittet hele september og nå begynte det å bli kaldt og det kostet.
fast i Østfold. De ventet utålmodige på at de ferske norske politikerne (noen gjenvalgte fra Eidsvoll, noen nye) skulle fullføre de nødvendige grunnlovsendringene og se å få hyllet svenskekongen som sin nye konge.

Nå er tålmodigheten til Sverige i ferd med å ta slutt og nettopp denne dagen, onsdag 26. Oktober 1814 sendte svenskene en spion fra Christiania ned til Fredriksvern der den avtroppende unge danske arveprins, Christian Fredrik, har befunnet seg i lengre tid ventende på den danske brigg "Bornholm" skulle komme fra Danmark. Skipet var ankommet noen dager før og denne regntunge høstkvelden kom nordavinden og med den seilte briggen ut Oslofjorden for aller siste gang. Salutt fyrt av før ex-kongens avreise kunne høtes milevis omkring og også over på den andre siden av fjorden.
Med daneskenes farvel var den siste reelle trussel borte og stortinget kunne hylle den svenske kongen, Carl 13, til ny konge også i Norge. Christiania for å debattere og diskutere ordlyden i  paragrafene om bl.a.  nøytraliseringsretten og Kongens makt over de militære styrkene begynner de  svenske kommisjonærene, etter ordre fra den nye svenske tronarving, Carl Johan Bernadotte (tidlige general for Napoleon). Disse  var i ferd med å bli utålmodige.  Stortingsmennene høsten 1814 hadde det ikke travelt og tok seg god tid med grunnlovsjusteringene, paragraf for paragraf. Etter ca. 2-3 ukers forhandlinger hadde de ikke rukket lenger enn til $ 25 av $ 115.

Uthalingen kostet den svenske kongen, hans tronarving og de mange soldatene og småfrøs  innkvartert ved ulike steder i Østfold. På Thorsø herregård lå den 12 mann sterke husartroppen og avventet ordre.

Svenskene var blitt svært utålmodige og forlangte at de nå måtte bli ferdige med kongevalget. Samme dag ble det fra Christiania sendt ut en svensk offiser til Fredriksvern festning ved Sravern for å holde øye med danske Christian Frederik (som hadde ventet i 14 dager på rett vindforhold) og denne dagen var det ankommet en dansk brigg for å hente ham. Til stor salutt, hornmusikk og bål fra vardene var det lett for svenskene å høre at endelig var danskekongen reist fra Norge.

Nå var det bare om å gjøre stortingsmennene skremte så det hele kunne avsluttes. Man tok ikke sjansen på en reprise fra august 1502. (Se Knut Alvsson Tre Roser).
 


Den svenske deputasjonen begynte å bli kalde, lengte hjem osv. Dermed så ikke den svenske konge, gamle Carl 13 og adoptivsønn C. J. Bernadotte, Kravet fra det svenske komgehuset var umiddelbar anerkjennelse av kong Carl 13. som ny konge også i Norge. Dette måtte man  gjennom og stortinget visste å bruke tiden på forhandlinger.

Dagen før hadde vært en heftig dag på stortinget med mye meningsutveksling av alle slag. Og man hadde ikke kommet lenger enn gjennomgåelse av to paragrafer §§ 25 og 75. I grunnloven av 17. mai hadde kongen full makt over de militære styrkene. Nå hadde stortinget vingeklippet innholdet og makteutøvelsen i denne paragrafen ved å tilføye at kongen måtte ha stortingets samtykke før styrkene ble brukt.

Dette vakte selvsagt kongens berettigede harme og situasjonen var nå meget anspent.   


Halden


Ved sitt hovedkvarter nær Fredriksten festning sitter en svært arg og utålmodig kronprins og venter at stortinget skal avslutte sine forhandlinger.
De siste meddelsene fra kommissærene hadde gjort ham svært harm og han skriver til de svenske kommissærene:

"Hvis de urostifterne som har gjort et slikt forslag ikke oppgir sin forvillelse eller sine forbryterske hensikter, skal De erklære at kongen holder seg til Eidsvollsgrunnloven i alt som gjelder hæren og at han godkjenner denne artikkel men forbeholder seg å gjøre rettelser på første storting. Innen jeg setter meg i bevegelse trenger jeg mere bestemte opplysninger om personer og forhold. Det er derfor nødvendig at en av Dem mine herrer straks innfinner seg hos meg.

Nå settes plan B i verk og til Thorsø sendes bud om å iverksette planen. Dette skulle få stortingsmennene til å bli fortere ferdig med kongevalget.



Fredrikstad

Godseier Gude forsvunnet på egen gård!


Denne dagen satte nordavinden inn og med den seilte den danske brigg "Bornholm" mot Danmark med  kongen som hadde ofret alt for Norge.
 lå alt til rette for å sette eskadronen på Thorsø i bevegelse.

Denne mørke regntunge kvelden tilbrakte godseieren og den svenske løytnant Barch, med et sjakkspill. Like før kl. 19.00 blir godseier Gude hentet av en av de svenske soldatene som angivelige skulle ha stjålet fra åkeren. Gude tok ned sitt gevær, tok på støvlene 8g siden så ingen noe mer til han.
 hølet ned og litt etter kl. 
Eieren av godset, overkrigskommissær H. A. Gude, var en tid ansatt ved tollkontoret i København. Han hadde vært dansk-norsk konsul i Sevilla og med sine 43 år var han en streng og hard mann.
Han hadde tidligere vært elev ved den matematiske militære skole i Christiania. Etter oppholdet i Spania, reiser han til København hvor han åpner en engrosforretning sammen med den styrtrike Jeppe Prætorius, hvor de åpner et stort grossererhus sammen.  Snart har Gude tjent så mye penger at han i 1810 reiser til Norge, kjøper Thorsø herregård for 80.000 rdl og gifter seg med Karen Gude.  De får 6 barn sammen. Godseieren som er en pro-Danmark venn har satt svært liten pris på de svenske husarenes nærvær på gården og det forekommer stadig munnhuggeri dem imellom.


 illustrasjon fra Nordisk Kriminalkrønike 1976


Det eneste man i første omgang hadde lagt merke til var et skrik som antok å komme ute fra tunet eller fra den nord-østre fløy av gården. Først trodde man skriket stammet fra en skjære, siden kom man til at skriket nok kom fra godseieren og teorien gikk ut på at han under påskudd av at det var observert tyver ute på potetåkeren av en av husarene ble lokket ut av huset for straks å bli overfalt og deretter slept gjennom gangen og inn på grevens kammer.  Om han alt var tatt av dage eller om dette skjer etterhvert er høyst usikkert og nå umulig å kunne bevise. Men kort etter kommer husaren og skredderen Jacobsson. Han besørget omhyggelig innpakningen av den overfalte og sydde ham inn i et par strielakener som var forsvunnet fra gården et par uker tidligere. Senere ble liket lempet ut gjennom vinduet fra grevens kammer og tatt imot av et par husarer til hest. De frakter liket ned til sjøen der tre andre soldater tar imot. De finner to tunge stener og binder fast til hver ende av liket, ror ut på kilen og dumper liket.


Da mange av de 30-40 tjenestefolkene som oppholdt seg på gården på denne tiden tilbød seg å hj
elpe til å lete etter godseieren, ble de først nektet dette av den svenske greven som mente at det var deres plikt som soldater å utføre dette oppdraget.  Det hjalp ikke hvor mye enn gårdsforsvalter Engelhardt instisterte på at det var hans plikt å sette igang leteaksjonene .og det uten innblanding fra noen andre på gården.

Og det ble som greven hadde sagt og denne første avgjørende kvelden Gude forsvant ble alle tenkelige spor fjernet og i fred og mak kunne de rydde opp ordne opp i saken, slette spor osv.



Klokken var litt over sju om aftenen da det hørtes et skrik fra nordøstenden på huset. Utenfor blåste fælt og man trodde først det var lyden fra skjære. Men også hundene begynte å gjø.

Dette hendte like etter at godseieren hadde vært inne og snakket med gårdsforvalteren Engelhardt og diskutert med ham morgendagens gjøremål. Gude blir av en av de svenske soldatene under påskud av at det har vært hørt lyder fra åkeren og som kunne være tyver henter Gude sitt gevær og følger husaren ut mot tunet.  Her blir han overflt og slått ned for deretter å bli bært inn på Grevens kammer (rommet til den svenske løytnanten og kornetten) og her blir han endelig drept og deretter skrider skredderen Jacobssen til, pakker inn liket i et linpless og syr det hele sammen. Så blir det innpakkede liket løfet ut gjennom vinduet hvor en annen husar venter med ekstra hest før det fraktes like ned til bryggen og vannet.

Alt dette skjer i løpet av kort tid og uten å bli forstyrret av noen av de som oppholdt seg gården. De svenske soldatene veksler hele tiden på å oppholde seg der de fleste gårdsarbeiderne sitter i drengestuen i den hensikt å forvirre.

Fra bryggen løftes "pakken" ombord i den lille prammen og tre husarer ror ut på kilen og dumper liket. Kort etter ror de tilbake, fortøyer prammen og vender tilbake til gården.

Samme kveld "mister" den svenske løytnant. grev Nils Anton Barch en signetring i gull med blå sten i midten på bryggen.  Denne blir funnet igjen dagen etter av en gårdsarbeider.

Husaremes ankomst
ill: I. Bruu
gjengitt med tillatelse av forfatters etterkommere




Denne sak har frem til vår tid i moderne tids norske kriminalhistorie stått beskrevet som et uoppklart mord og ingen ble noengang tiltalt, siktet eller dømt for ugjerningen til tross for at sporene pekte tydelig i retning av den svenske troppen.

Handlingen var ment å skremme stortingsmennene og true de til å føye seg etter svenskene og den svenske konge, Carl XIII.

Og det virket.  I løpet av de nærmeste dagene gikk grunnlovsgjennomgangen i svært rask hastighet og det varte ikke mange dager før de var ferdige.



Gude inspiserer kornåkeren.









Thorsø.mordet i 1814
Attakket på godseieren










Stavern

I ca. 14 dager hadde prins Christian og hans nærmeste krets oppholdt seg ombord på en norsk brigg "Allaert". I påvente av de rette vindforhold hadde de ligget utenfor Fredriksvern ved Stavern. Et par dager før hadde en dansk brigg (Bornholm) kommet til Stavern for å hente prinsen. De er avvikende opplysninger hva gjelder eksakt dato for ex-kongens avreise, offisielt hevdes det at den 26. oktober satte nordavinden inn og med den heiste man segl ombord på briggen og satte kursen mot Danmark.

De forlot Norge 28. oktober 1814.



Vi drøyern et par dager.........

25. Oktober

Tirsdag 25. oktober


Christiana


Tinget arbeider grundig med 
gjennomgåelsen av grundloven.



På stortinget går det langsomt med gjennomgangen av grunnloven. Først 25. oktober begynner de å t ta fatt på grunnloven. De første paragrafene som ble diskutert var §§ 25 og 75, deretter skulle de behandle § for §.

Enstemmig vedtar det overordentlige stortinget at bare norske soldater skal være i landet i fredstid. Norske soldater skal heller ikke kunne sendes ut av landet. Kun dersom det bryter ut krig, skal svenske tropper kunne sendes til Norge, eller norske til Sverige.

Kjennetegnet på en suveren stat er at den har militær kontroll over sitt eget territorium. Vedtaket representerer derfor en viktig hevdelse av norsk selvstendighet.

Med 70 mot 7 stemmer vedtar stortinget samme dag at grunnlovens paragraf 75 L om naturaliseringsretten ikke skal endres. Vedtaket innebærer at kun stortinget – og ikke svenskekongen – kan gi utlendinger norsk statsborgerskap og dermed adgang til embeter i landet.

Sødermann sto opp og erklærte: "Norsk mann på norsk storthing taler Norges sak. Svensk mann på svensk Riksdag Sveriges."

Det ble en varm stridsdag på stortinget og de beslutninger som ble tatt vakte ualminnelig stor harme hos svenskene. I et brev fra kommissærene til Carl Johan skrev de:

"Redsel ut til å være det eneste virkemiddel som ser ut til å påvirke  stortingsmennenes adferd. Av redsel for krig har de gått med på foreningen, av redsel for å miste velgere forsøker de nå å stramme vilkårene."



fra stortinget 

Fredrikstad

Den 12 mann sterke svenske troppen av Mørners husarregiment som var innkvartert på Thorsø herregård begynte nå forberedelsene til det som var nær forestående.  Nå ventet de bare på selve ordren som kom med en svensk militær budbringer.

Laken av strie var blitt stjålet eller fjernet fra gården noen uker før og vinduslemmen ut fra grevens kammer var slått ut. Det var en enkel sak for så mange mann å lempe liket ut av vinduet over på hesteryggen og fraktet ned til kilen like nedenfor for derfra å benytte en pram til å ro ut på kilen og endelig senke liket.

Planene skulle settes i verk påfølgende dag. 

St. Hallvard og St. Erik





 
Husarene
malt av S. Røise


Troppen som oppholdt seg på Thorsø høsten 1814 tilhørte det Mørnerske Husaeskadron og talte tilsammen 12 mann.  I spissen for troppen sto løytnant og greve Nils Anton Barch (25) og hans nestkommanderende, kornett Bertil Ståle.  
Forøvrig besto troppen av de menige husarene: Johan Hjewert (23), Leonard Hornemann (29), Munkberk (20), Anders Lydell (34), Anders Kornwitz (22), Oluf Rundquist (22), Bøkmann (23), skredder Jacobssen (32), Coursell (19) og Schiødt (19).  I tillegg befant det seg en sivil nordmann Adolf Lund seg på gården.